« Batch #005: - Min første SMaSH, basert på Maris Otter malt og Cascade humle - Bryggedag. | Main| Batch #007 - Brygging og tapping av juleøl! »

Batch #006 - Hvordan SMaSH ble til SMaTH - basert på Maris Otter malt og Magnum/Amarillo humle!

Category Batch rapport
0

Den forrige SMaSH’n basert på Cascade-humle ble kjempesuksess - i min gane da! Gyver derfor løs på ennå et SMaSH-style brygg, men denne gang med noen små endringer.  Mer om hvordan SMaSH ble til SMaTH om litt!

IMG_6972

Brygger’n er klar! Hmm, hanskene gjør det hele litt Breaking Bad-aktig Smile

Hvorfor SMaSH spør du?  Til tross for relativt få komponenter i øl (malt, humle, vann og gjær), så kan kompentene settes sammen på mange måter! Under bryggeprosessen kan forskjellig temperatur og tidspunkter under mesking, koking, tidspunkter for tilsetting av humlen, gjær typer og ikke minst gjæringsprosessen gi oss svært forskjellige øl!

I bildet under ser du eksempelvis oppskriften til en av mine favoritt kjøpeøl - Kinn Vestkyst - en Amerikansk Indiaøl;

image

Klikk på bildet for en større versjon

Legg merke til de forskjellige malt-typene og ikke minst de forskjellige humlene og alle tidspunktene de tilsettes på. De artige med ølbrygging er at selv om du har nøyaktig oppskrift, så kan du likevel ende opp med et øl som ikke smaker helt som forventet! Bryggeprosessen må også være tilnærmet lik. Du kan eksempelvis lese mer om Kinns bryggeprosess her. I videoen under ser du hvordan Kinns åpne gjæring fungerer.

image

Klikk på bildet for å åpne videoen i Youtube.

Som aspirerende ølbrygger er det en utfordring å kjenne igjen komponentene i det ferdige resultatet. Der kommer SMaSH inn. Ved å redusere komponetene ned til en eneste malt sort, og en eneste humle, vil du etterhvert kunne lære deg forskjellene.

For min egen del ble min første SMaSH overraskende god!

Les mer om bryggeprosessen for SMaTH basert på Maris Otter malt og Amarillo humle under

SMaSH blir til SMaTH

Først litt om SMaTH, eller Single Malt - Two Hops ... Som de fleste brygge-interesserte leser jeg litt her og der, og eksempelvis diskusjonstråder som denne og denne,  trigget en tanke om at det kanskje var noe bortkastet å bruke flott aromahumle som bitterhumle.

Eksempelvis brukte jeg i den forrige SMaSH-oppskriften min 33 gram Cascade som bitterhumle. Husk at humlen som tilsettes når det er ca. 1 time igjen av koketiden først og fremst gir bitterhet til ølet og ikke så mye smak. Humle som tilsettes mot slutten av koketiden gir mer aroma. Med andre ord kan man muligens si det er hipp-som-happ med hvilken bitterhumle man bruker, da den først og fremst gir bitterhet.

En av faktorene som bestemmer hvor mye bitterhet eller aroma en humle kan “avgi”, er alfasyre nivået (AA=Alpha Acid). Jo høyere prosent-andel, jo mer lupulin kan utskilles og blandes i ølet. Dette kan du ta hensyn til under brygging og du kan selvsagt også korrigere for avvikende AA-nivå om du kjenner dette fra oppskriften. Om du er interessert i korreksjon av humle-mengde basert på AA-nivåer, så kan du lese mer om det her;

image

Klikk på bildet for en større versjon

En rask sjekk av AA-nivået på mine aromahumler som Cascade og Amarillo, viser AA-nivå mellom ca. 5% og 8-9%.

I henhold til diskusjonstrådene jeg har lenket til ovenfor, handler det derfor om å finne en relativt nøytral bitterhumle, med høyt AA-nivå. Flere anbefalte Magnum, og det er den bitterhumlen jeg går for i denne batchen. AA-nivået er forøvrig 13,1%.

Derved er det ikke lenger “single hop”, men “two hops”, og SMaSH ble til SMaTH Smile

Bryggeprosess for Batch #006

Som tidligere bruker jeg regnearket BIABacus fra BIABrewer.info. Som vi ser under, starter jeg med 5,5 kg Maris Otter pale malt;

SNAGHTML235238c6

IMG_6958

Ca 37,62 (!) liter vann er målt opp, og oppvarming starter. Under sees kjele på gassbrenner;

IMG_6959

Stort sett er jeg veldig fornøyd med gassbrenner’n (sammen med jumbo-regulatoren). Det var det en del vind i dag, og derved soter brenner’n kjelen en del!

På samme tid gjør jeg klar vannet jeg trenger til rehydrering av tørrgjæren jeg skal bruke tilslutt. 300 ml settes til kok:

IMG_6960

Under sees OneWire meske-termometeret på plass.

IMG_6965

Liggeunderlaget ved siden av brukes når meskingen er i gang og det hele er pakket inn i sovepose!

Vannet varmes opp til strike temperatur, dvs ørlite over temperaturen jeg skal meske med (strike temp i dag = 67 C). Tanken er at maltet i seg selv er litt kaldere og kjøler det hele ned litt til ønsket meske temperatur, denne gangen på 66 C.

Under er meskeprosessen i gang, og det hele er pakket inn i sovepose;

IMG_6966

Jeg mesker i ca. 90 minutter, og rører ikke en eneste gang. Tanken bak BIAB (les mye mer om det på BIABrewer.info) er at mengden vann og tiden på 90 minutter trekker ut tilsvarende mengde sukkerarter som tradisjonell bryggeprosess med skylling, slik som med “bryggerier” tilsvarende Beer Brew 30. Tiden jeg har til “overs” (ha ha, det er svært travelt faktisk!) brukes til å vaske (PBW) og sterilisere (StarSan) utstyret som skal komme i kontakt med vørter senere.

Eksempelvis har jeg tidligere slitt litt med å skru av lokk på gjæringskaret mitt. Ved tapping av forrige batch fikk jeg imidlertid fatt i en “universalåpner” fra Biltema som gjore susen. Denne gangen tenkte jeg å være litt føre var, og har smurt inn alle gjenger med CIP Film Pakningsmiddel.

IMG_6968

Blir spennende å se om lokk og gjærflaske i bunnen av FastFerment’n lar seg åpne lettere etterhvert Smile

I tillegg veies det opp bitterhume. Som nevnt tidligere blir det Magnum med AA=13,1% denne gangen;

IMG_6969

Merk at jeg legger alt av slanger, koblinger og andre ting som kan komme i kontakt med vørter i et StarSan-bad. I det hele tatt liker jeg å ha en vaskebalje med StarSan ved siden av meg hele tiden, så jeg raskt kan dyppe hansker, termometer osv i StarSan Smile

Etter 90 minutter er meskingen ferdig, og jeg er klar for å varme opp mot kok!

Oppkoket - og hvordan proteinene i mesken kan få alt til å koke over

Ved forrige batch fikk jeg overkoking da jeg varmet opp for koking. En av fordelene med gassbrenner’n og jumbo-regulatoren er at den kan få alt i kok rimelig raskt. Men kanskje det går for fort noen ganger? Denne gangen tenkte jeg å ta det hakket roligere for å se om jeg kunne kontrollere protein-reisningen bedre! Samtidig visualiserer også  bildeserien under hvor viktig det er å ha en passe stor kjele. Mange som begynner med BIAB er fristet til å starte med en 25 liters kjele til 20 liters brygg. For det første er det for lite med tanke på vannmengden dun må ha for 90 minutter BIAB-mesking. Husk at min 20 liters batch bruker nesten 38 liter vann!

Når protein-reisningen kommer, så kommer den fort! Sammenlign gjerne med oppkoking av melk! Under ser vil bilder fra 18:06 til 18:14. Fra og med bilde 4 skjer alt innen ett minutt!

IMG_6974IMG_6976IMG_6978IMG_6979IMG_6980IMG_6981IMG_6982IMG_6983IMG_6984IMG_6985IMG_6986IMG_6988

Bare så vidt at 50 liters kjelen holdt gitt! Men, til forskjell fra forrige gang, så koket det ikke over! Med andre ord kan det lønne seg å ta det hakket kontrollert med oppvarming opp til kok!

90 minutters koketid

Når rolling boil er etablert, hadde reydreringsvannet jeg satte til kok i starten, rukket å kjøle seg ned til ca. 28 C. Godt nok for reydrering av to pakker Safale US-05. Under ser vi hvordan det ser ut før jeg har rørt det rundt litt:

IMG_6990

Under kokingen har jeg litt bedre tid, selv om jeg nå vasker mitt BrewPi-regulerte kjøleskap, fjerner brukt malt fra maltkurv, steriliserer platekjøler samt veier opp aromahumle for tilsettning ved 15 minutter gjenstående koketid:

IMG_6992IMG_6993IMG_6996IMG_6999

Mesken er forøvrig knall til knekkebrød! Under er hele humle-oppsettet:

image

Rart at denne lille mengden med humlepellets kan ende opp med store mengder humlegruff!

IMG_6994IMG_6995

Ahhh, dette dufter godt!!!!

Legg merke til hvordan jeg bruker maltkurven som humlepose. All humlegruffen medfører at det hele kan støtkoke litt. Jeg er derfor påpasselig med å holde bunnen i maltkurven mest mulig åpen. Det skjer ved røring med meskespaden samt ved forsiktig opp og nedheising av meskekurven.

Når kokingen er over, løftes kjelen opp på et tilstøtende bord for å få høydeforskjell til platekjøleren.

Overføring til gjæringskaret

Standard overføring fra kjele til FastFerment. Du kan lese mer om denne prosessen i eksempelvis dette innlegget. Alt i alt overførte jeg ca. 20 liter fra kjele til FastFerment på ca. 10 minutter. Igjen klarte jeg å miste tappeslangen under tapping! Temperatur i gjæringskar ved slutten var tilnærmet perfekt, 20,1 C.

IMG_7002

OG for brygget ble hakket kraftigere enn forventet (målet var 1.054) og endte på 1.060.

Oppsummering

I det hele en flott bryggedag uten de store overraskelsene. Under ser dere forøvrig hele sjekklisten min med alle tidene. Dette er sjekklista jeg klatter på under bryggingen slik at jeg ikke glemmer detaljer, samt at jeg tilslutt kan huske tidspunkter!

image

Klikk på bildet for en større versjon

Post A Comment

:-D:-o:-p:-x:-(:-):-\:angry::cool::cry::emb::grin::huh::laugh::lips::rolleyes:;-)